De ufødte trenger vår hjelp 

av pastor Max Solbrekken, D.D. 

      “Inne i sekken svømte et lite guttefoster ivrig omkring i den flytende væsken. Dette lille mennesket var perfekt utviklet med lange, smale fingre, føtter og tær. Babyen var veldig livlig og svømte rundt ca. en gang pr. sekund.” 

      Det er Paul E. Rockwell, en mendisinsk doktor, som beskriver et foster 6-7 uker gammelt etter befruktningen. Abort er et fryktelig ord. Å abortere betyr å forhindre, avslutte eller ødelegge en prosess som allerede er i gang. 

     Og når det gjelder gravividitet, så er det livet til et lite menneske som både pulserer, beveger seg og puster som avbrytes. Vi kaller det fosterdrap, drap på de ufødte.

       Jeg har alltid hatt motvilje mot dreping. Som gutt på gården hjemme måtte jeg hjelpe min far med å slakte svin, okser og kyllinger, men jeg likte det aldri. Som handelsreisende i det barske Nord-Canada i mine yngre år, hadde jeg alltid et gevær med meg i bilen som beskyttelse mot ville dyr, i tilfelle jeg skulle bli angrepet.

     Selv om jeg alltid har hatt jaktlisens har jeg aldri skutt noe. Engang hadde jeg en to år gammel elg ca. 30 meter fra meg, men jeg kunne ikke trekke av og skyte den. Den var for vakker til å drepes, og jeg hadde ikke noe virkelig behov for kjøttet.

      Å drepe dyr for mat, å stoppe fienden i tide under krig og å beskytte samfunnet mot farlige mordere er en ting, men å torturere og drepe uskyldige babyer i mors liv, er noe helt annet. At et sivilsert kristent sanmfunn som vårt, kan overveie tidspunket over hvor tidlig eller sent “tilintetgjørelsen” av det lille livet skal finne sted, er trist.         Abort er en krenkelse mot Gud, mot samvittighetsfulle mennesker og mot selve livet. Og debaten viser mangel på moralsk mot hos våre valgte politiske ledere. Abortloven viser hvor langt ned vårt samfunn har sunket. Livet skulle være beskyttet for enhver pris. De svake og syke blir beskyttet og tatt vare på, og medlidenhet vist overfor de som har feilet. 

      Professot Jerome Leujeunet stadfester ved Borowski-rettssaken i Regina i 1983 følgende: “Et foster på to måneder som kan svømme og gjøre saltormortale inne i livmoren, er også i stand til å føle. Og særlig på grunn av størrelsen på fosteret, som er svært lite ved dette tidspunktet, går det an å bruke et hårstrå og kile dets overleppe, og det er istand til å gjerne seg for å unngå berøringen”. 

     Hvor brutale vi har blitt og hvor ufølsomme for andres behov! Hvordan kan vi fortsette og tillate våre politikere å la lover passere som hjelper samfunnet til å utradere uønskede barn ved å adoptere “den endelige løsningen” ved tilintetgjørelsen av det ufødte liv? I den Messianske loven var uforskyldt abortering eller for tilig fødsel som skyldtes slagsmål, straffbart. Både mor og far var beskyttet av loven. (2.Mos. 21:2) 

      Vanlig fornuft og menneskelig anstendighet sier at mens millioner av små mennesker blir tatt livet av over hele verden og brutale personer som ikke bryr seg, må noen reise seg opp og forsvare disse uskyldige små. Og det er å håpe at vi som bor i det siviliserte Canada (og også i Norge), vil gå i bresjen for å beskytte disse babyene.