LIV OG DØD

REALITETER VI MÅ MØTE

AV PASTOR MAX SOLBREKKEN, D.D.

          “Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.  Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.” (Salme 103: 15-16)

        Billy Graham ble nylig spurt:  “Hva er det her i livet som har forbauset deg mest?”

          Han svarte:  “Hvor kort livet er!”

          Uansett så er livet kort.  Skriften taler om sytti år som en norm, men hva er sytti år når man ha levet dem?  Hva er en hvilken som helst livslengde når den er oppbrukt?

          Tenk på det - ikke mer igjen av livet!  Og dette øyeblikket vil komme til oss alle!

          Bibelen sier:  “Dere som ikke vet hva som skal hende i morgen!  For hva er deres liv?  Dere er jo en røk som viser seg en liten stund og så blir borte”. (Jak. 4:14)

          Bibelen konstaterer:  “Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møye og tomhet; for hastig ble vi drevet fremad, og vi fløy avsted”. (Salme 90:10)

          Alt vi virkelig har er dagen i dag!

          Ingen av oss har noen garanti for morgendagen.  Alt vi vet om er dagen i dag.  Vår fremtid er i Guds hender!  Han alene vet hva morgendagen vil bringe oss!

          Salmedikteren skrev det ned slik:

        “Dagen idag er min,

        Morgendagen kommer kanskje aldri.

        Kanskje jeg ikke får se morgendagens soloppgang.

        Men når kvelden kommer

        Må da mitt arbeid på jorden være fullendt.

        Dagen idag er min,

        Morgendagen får jeg kanskje ikke se.”

          Hvilken garanti har noen av oss om at vi får leve til vi blir førti, femti eller sytti år?  Selv om vi fikk leve til vi ble hundre år gamle, hva er det sammenlignet med evigheten?`

          Noen blir tatt bort i unge år, andre blir tildelt mer tid.  For oss alle er livet dyrebart!  Vi har så mye å gjøre og å oppnå, så mange venner å besøke, steder å reise til og ting å se!

          I min mere en 30-års tjeneste for Herren, har jeg vært vitne til mange dødsfall.  Der har vært mange begravelser - både av unge og gamle.  Og den første tanken som alltid har streifet meg har vært denne:  “Kjente han (hun) Jesus Kristus som sin personlige Frelser?  Var han (hun) rede til å møte Gud?”

          Til tider tenker jeg på mitt liv:  “DERSOM JEG BLE TATT BORT I DAG, HAR JEG DA FULLFØRT MITT KALL?  ER DER NOE JEG HAR UNNLATT Å FORMIDLE ELLER MEDDELE?  HAR JEG VÆRT TRO I Å ADVARE MIN NESTE ANGÅENDE DØDEN OG DEN KOMMENDE DOMMEN”?

          Mitt spørsmål er:  “Hva har vi som kristne gjort for å spre evangeliet, å formidle Jesu Kristi kjærlighet til en verden i synd, frafall, fattigdom, overtro og frykt?  Hvor mange fattige og syke har vi hjulpet til med å gi føde, helbrede og nære?”

          En gammel gospelsang lyder:

        “Hvor mange av de falne har jeg reist opp?

        Hvor mange av de hjulpet med å sette fri?

        Jeg undres:  Har jeg gjort mitt beste for Jesus,

        Han som har gjort alle ting for meg?”

          Det er et enormt ansvar å være i live i denne time når så mange på vår klode er i en slik desperat trang; åndelig, mentalt, sosialt og økonomisk!

          En person kan ikke gjøre alt alene, men dersom alle gjør sin del, kan der bli store forandringer i manges liv.  Bare ett liv og det vil snart være over.  Bare det som er gjort for Kristus vil bestå.

          I et forsøk på å summere opp de viktigste tingene i livet, har jeg kommet frem til følgende:

          Tre ting er nødvendige!

1.             MENNESKETS FORBINDELSE MED GUD.

2.             MENNESKETS FORBINDELSE MED SIN FAMILIE.

3.             MENNESKETS FORBINDELSE MED SIN NESTE.

          For tusener av år siden skrev Kong Salomo:  “Enden på det hele, etterat alt er hørt, er dette:  Frykt Gud og hold hans bud!  Det er hva hvert menneske bør gjøre.  For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt”. (Pred. 12:13-14)

          Må vi alle be med kong David:  “Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!” (Salme 90:12)

          I både GT og NT blir vi advart om livets korthet og rådet til å forberede oss for evigheten som aldri tar slutt!.

          Livet er sammenlignet med en søvn; som å gå til sengs om kvelden og stå opp igjen om morgenen.

          Det blir lignet med en vakker blomst som blomstrer, visner, dør og blåser bort.  Livet sammenlignes også med skodde eller røk som viser seg en kort stund og så plutselig er borte!

          Paulus skriver:  “Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og deretter dom”. (Hebr. 9:27)

          I alle mine teologistudier, i rådgivning til de alvorlig syke og i trøst til sørgende, har jeg lært at der er ikke noe enkelt svar angående spørsmålet om liv og død!

        DØDEN SKILLER DE KJÆRE FRA HVERANDRE, KNUSER HÅP OG DRØMMER OG KAN SYNES BÅDE GRUSOM OG UGJENKALLELIG!

          Men, døden kan bli overvunnet, opphevet og bli ugyldiggjort!  Bibelen forteller oss at Jesus Kristus - gjennom Sin død og oppstandelse - tilintetgjorde døden, graven og helvete.  Og at Han har kraften til å fri oss fra dødens makt, fordi Han har seiret over alt satans velde.

          Hør Jesu ord:  “Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø”. (Joh 11:25-26)

          Jeg er helt enig med Paulus og med Billy Graham.  Menneskets eneste håp er å ta imot Jesus Kristus som Herre og Frelser i sitt liv.  Da er frykten for døden borte for alltid!

(Artikkelforfatteren skriver her om død og dødsangst, og om nåde og frelse i Jesus kristus, på grunn av det som Han har gjort.)