Saturday, February 11, 2012

All ære til Gud. Prisen, makten og æren i all evighet. Amen. Det Uforgjengelige Kristi Evangelium: Uforliknelig, Uforgjengelig, Uimotståelig; Jesus Kristus: Gud Inkarnert. Halleluja Jesus Kristus: Gud Inkarnert All

                       Det Uforgjengelige Kristi Evangelium:                                           

          DET EVIGE JESU KRISTI EVANGELIUM
                                         
                              Uforliknelig, Uforgjengelig, Uimotståelig 
                                                      Av Pastor Max Solbrekken, D.D.

"For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse                                                                                                      for hver den som tror."   (Rom. 1:16)
        
Paulus var en forkynner av  Evangeliet i mange år og ble kalt "Hedningenes apostel".                                        Hans møte med Jesus på veien til Damskus ble så avgjørende for hans liv, at han   gjentatte ganger fortalte om det i sine prekener og også til guvernør Felix og kong  Agrippa!
                 
I sitt brev  til de nyomvendte i Rom skrev han: "Evangeliet er en Guds kraft  til frelse"   (Rom. 1:16)  - Evangeliet er en Guds kraft! - Denne sannhet  gir oss ærefrykt!
                
Paulus forventet en  tur til Jerusalem, - deretter til Rom - hvor han visste han ville bli fengslet - så han skrev Romerbrevet for å undervise, forberede og styrke de hellige som  også ville   lide den samme skjebne som ham på grunn av sin tro på Jesus Kristus!
                
Kristne overalt ble forfulgt, og utvilsomt var mange troende redde for å vitne om sin tro offentlig - eller var skamfull over å  være delaktig i en bevegelse som ble så rakket ned på,  og som gjorde dem til et mål for latter blandt deres medborgere.
                
Åpenbart følte også Timoteus smerte ved forfølgelsen av Paulus, og var til tider også engstelig for sitt eget liv  -  over  å være så tett knyttet til den store apostelen!                                          
                                       
JESUS FORLANGER TOTAL OVERGIVELSE!
              
Paulus formaner Timoteus: "For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men ¨krafts og                                   kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd, eller ved                                meg, Hans fange; men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft":    

"Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke  etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og  nåde, den som Han gav oss i  Kristus Jesus fra evighet av."  ( 2 Tim. 1:7)
  
"Onesiforus har mange ganger styrket meg, og ikke skammet seg over mine lenker" (2  Tim. 1:16) Til menigheten i Filippi, skrev han: " For meg er livet Kristus og døden en vinning     (Filipenserne 1:21)
   
Jesus gjorde det ikke enkelt for folk å følge Ham. Han forlangte alt eller ingenting, og fordi  Han selv ga alt, forventet Han også at Hans etterfølgere skulle gjøre det samme.
   
Vår Frelser sa: "Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og   følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min   skyld og for evangeliets skyld, skal berge det." (Mark. 8:34-36)
  
Til mannen som ropte:"Herre, jeg vil følge deg hvor som helst du går" sa Jesus: "Revene har huler,  og himmelens fugler reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til"   Vår Herre sa til en annen: "Følg meg", men han svarte: "La meg først få gå og begrave min far." Jesus svarte: "Følg du meg, og la de døde begrave sine døde."

I følge  Jødisk tradisjon hadde eldste sønn førsteretten til arven og skulle ta ansvar  for familiens saker etter farens død. I dette tilfelle kunne mannens far ennå ha vært i live -   og han følte han hadde plikt til å være hjemme inntil hans far var død.

Jesus så anderledes på saken. Hans budskap er dette: Hvis du er kalt til å forkynne Mitt evangelium, har dette førsteplassen foran saker som er av mindre viktighet. Selv om mannens far var død, var der andre som kunne begrave ham.

Med andre ord; la de som er åndlig døde begrave sine døde og  de som er åndelig i live få lov til å forkynne evangeliet og frelse dyrebare sjeler for Kristus!

Det var også en annen som sa: "Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme". Men Jesus sa til ham: "Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike". (Luk 9:57-62)

Hva er det Jesus lærer oss ved dette? Jesus er seriøs vedrørende vårt åndelige liv og vår evige frelse. Alle ting blekner og blir ubetydelige når du sammenligner jordiske ting med de åndelige behov som et menneske har.  Jesus kom for å oppsøke og frelse  de fortapte. "Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." (Luk.4:18-19)

Ingenting er så viktig som å lyde Gud og overbringe Hans nåde og kjærlighet til familie, venner og naboer. Han sa: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv." (Matt.22:37-39)
                                           
JESUS ER ENNÅ DEN STORE LEGEN

Jesus ga Sitt liv forat vi skal leve. Jesus er vår Frelser, Gjenløser, Befrier, Helbreder og Forsørger. Hans Evangelium er de største nyheter vår syndige og  syke verden noensinne  kan høre.

Han sa: "Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg befaler dere."(Joh. 15:13:14)

" Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg. Likeson Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene."(Joh. 10:14)

"For mens vi ennå var skrøpelige (uten håp) døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom. 5:6,7)

På kirkemøtet i Nikea i 325 gikk ATHANASIUS, som var en uredd forkjemper for Jesu Kristi guddommmelighet , kraftig imot ARIUS og UNITARENES falske angrep, som fornektet vår Frelsers guddom. En fryktsom venn advarte  den store Guds Mann og sa:  Vær forsiktig Athanasius: Verden er imot deg!". Athanasius svarte: "Da er jeg imot verden!"
                           
HVA ER DET SOM GJØR EVANGELIET SÅ KRAFTFULLT?

Hva var det med Jesus fra Nasareth som fengslet apostlene og de første disiplene så mye at de forsaket alle verdslige fordeler, skjebner og bekvemmeligheter for å følge Ham, like til sin egen død?

Hva gjorde slikt inntrykk på skatteoppkreveren Matteus, legen Lukas og den rettslærde Zenas, til å forlate alt og følge Mesteren? Og hva har inspirert millioner flere ned gjennom de siste 2 årtusener til å tilbe Herren Jesus Kristus som sann Gud  og å gjøre Hans navn kjent for mennesker allesteds , ofte på bekostning av sitt eget liv?

Hva var det som fikk Peter og Andreas, Tomas og Bartolomeus  til å følge i Jesu fotspor? Hva var det som fikk den stolte fariseeren Saulus fra Tarsus til å ydmyke seg , angre sin dårskap og bli den største av alle evangelister etter sitt møte med Jesus Kristus på veien til Damaskus?  Hva var det som gjorde at denne "Jødiske terroristen", en hensynsløs forfølger av kristne og en spotter av Jesus, plutselig forandret kurs?

Hva ga inspirasjon til Silas og Timoteus, Barnabas og Apollos, Judas og Agabus til  å ta opp  Evangeliets fakkel? Hva var grunnen til at Justinus Martyr og Polykarpos bekjente sin tro på Jesus Kristus på bekostning av sine egne liv?

Hva gjorde at Johann Huss gikk i døden  for at Kristi Evangelium ikke skulle bli kompromittert? Hva inspirerte Biskopene Latimer og Ridley til å rope Guds pris og bekjenne Kristus fra kjetterbålene til Paven i Rom?

Det var, mine elskede venner, det udiskutable, uforgjengelige, umiskjennelige kallet fra Guds Hellige Ånd på dem, slik at kjærligheten til Jesus Kristus og Hans Evangelium hadde blitt større for dem  enn livet selv!
                                      
JESUS KRISTUS:   GUD INKARNERT!

Jesus sier: Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Faderen er ett.

"Hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? Dersom jeg ikke gjør min Faders gjerninger, så tro meg ikke! Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen  er i meg,  og jeg i Faderen.(Joh. 10:27-29, 36-38)

Den overraskende sannheten er at Jesus fra Nasaret som ble født i en stall i Betlehem var mer enn et menneske. Han var den Evige Sønn av Gud i Himmelen og Skaperen av alt liv,  Han var Gud inkarnert (Gud i menneskelig kjød).

Han kom til verden med det formål å frelse Adams falne slekt fra synd, frykt, sykdom, død og demoner!
JESUS FRA NASARET ble født for å dø for å beseire Satan, vår sjels fiende - og for å oppstå fra de døde, seirende over helvete, død og grav!  Jesus Kristus er i sannhet verdens Frelser, det syndige menneskets Frigjører , Helbrederen av enhver sykdom og Innehaveren av Evig Liv!

Her er den siste seierstalen til Paulus, som personlig ble rekruttert av Vår Here Jesus Kristus for å spre Hans vidunderlige Evangelium over  den hedenske verden:

"For jeg blir alt ofret, og tiden for min bortgang forestår, Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet,bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer , skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme."(2 Tim. 4:6)

Evangeliet er de GODE NYHETENE om Guds betingelsesløse kjærlighet, ufortjente nåde og  beskyttende godhet mot en fortapt menneskehet. Hvordan vet jeg alt dette? Gud selv sier det. Hans Hellige ufeilbarlige Ord forteller oss at det er slik. Og Han kan ikke motsi seg selv, forandre noe, gjøre feil eller lyve!

HISTORISKE OPPTEGNELSER BEVISER OG BEKREFTER GUDS UBEGRENSEDE NÅDE OG KJÆRLIGHET

Historiske skrifter sanner og stadfester det. - Guds handling med menneskeheten, som er beskrevet i hellige så vel som sekulære skrifter, forteller oss om Hans ubegrensede kjærlighet for kjødelige, fortapte og ugudelige mennesker; idet Han  åpnet en  vei for oss til å unnslippe Satan, den perverse Djevel, som kalles hateren, undertrykkeren -  Guds og menneskers motstander!

Det  store misjonsoppdraget Hans  av betingelsesløs kjærlighet, som overvant synden, døden og dommen, ble manifestert på Golgata for 2000 år siden. Da betalte Guds Sønn utløserprisen for menneskehetens fortapte sjeler, idet Han oppfylte kravene til Guddommelig Rettferdighet gjennom Sin perfekte, stedfortredene altsonende død og kraftfulle oppstandelse fra de døde!

Han søkte oss før vi kjente Ham eller engang tenkte på Ham! En sangforfatter skrev:  "Mens Han hang på korset kom Han meg i hu, Han elsket  meg før jeg visste om Ham"  Og Johannes skrev: "Vi elsker ham fordi han elsket oss først."(1.Joh. 4:19)

Det skyldes Guds kraft fordi den  forandrer dem som mottar dens livgivende budskap. Den gjør at ikke bare det indre mennesket  forvandles, men den helbreder  syke og besmittede legemer effektivt ved kraften av Jesu utøste blod,  som ble gitt oss fritt på Golgatas korstre.
                                  
GÅTEN MED DEN FORANDREDE KALENDER

Omkring 2000 år senere skriver en prominent jøde; A.U.Michelson i "Gåten med den forandrede kalender" følgende: "Hvilken mektig tidlig Konge forordnet og bestemte tidevannets stigning og senkning?  Vi vet alle at det var ingen. Det er en forordning av naturen, eller av en kraft som ikke er satt i bevegelse av mennesker. Heller ikke kunne  menneskeheten i sin helhet ha gjort noe for å stanse dets regelmessige flo og fjære."

"Igjen; - Hvilken jordisk konge forordnet og bestemte , eller enda foreslo, at alle siviliserte folkeslag skulle datere deres kalendere f.Kr. - før Kristus, eller e.Kr. - etter Kristus, fra Jesu Kristi fødsel?" 

"Historien gir oss ikke noe svar på dette spørsmålet, for der finnes ikke en slik ordre, et slikt forslag ble aldri gitt med tunge eller penn fra noen verdenshersker. En hver menneskelig hersker ville mye heller satt sitt preg på verdenshistorien med et dateringssystem som markerte en dåd som han selv hadde utført. Slike forsøk ble også gjentatte ganger  forgjeves fremsatt, endog samtidig med den  sakte men uungåelige fremmarsjen  til den Kristne kalender."

Det mest kjente forsøket i  senere tid på å finne et nytt tidspunkt for starten av sivilsasjonen ble gjort av Franskmennene i 1793. Denne revolusjonens kalender forsvant sammen med saken den representerte. Den varte bare i tretten år; og det eneste som er etter den er et vrimmel av forvirrende datoer.

"Oldtidens historie er også strødd med disse glemte veiviserne av tid - Babylonske Eponymer, Greske Olympiader, Romerske Konsulater. I århundrer før Kristus markerte bokstavene A.U.C.  grunnleggelsen av denne innflytelsesrike byen. Og, likevel, når, og av hvem ble det bestemt at bokstavene A.U.C. skulle skiftes ut med f.Kr. og e.Kr.?  Ingen keiserlig forordning tvang frem denne forandringen, allikevel bærer all sivilisert tid Jesu Kristi signatur. Hvordan skjedde det? Igjen er historien taus, den svarer ikke på dette spørsmålet".
   
"HVEM ER DEN PERSONEN SOM HELE DEN SIVILISERTE VERDEN  DAGLIG  VIER OPPMERKSOMHET?"
Han var en beskjeden beboer i en lite kjent by i en liten provins av det da eksisterende Romerske rike. Hans offentlige liv ble kort. Han skrev ingen bøker. Han veltet ingen regjering. Han etterlot seg ikke en mengde inflytelsesrike etterfølgere. Faktisk, etter å ha vandret omkring til fots i tre år sammen med  Sine medvandrere, ble Han henrettet som  kriminell. Hans føgesvenner, som var små og ringe,  forlot Ham og flyktet.

Å forkaste påstandene om at Jesus er lik Gud, og å være Gud, Sønnen, er å gjøre selve  den moderne verdens almanakk til en absurd meningsløshet. 

Skulle en jury av historikere  forklare bokstavene f.Kr. og e.Kr., som nå  universelt tjener som det tidspunkt som sivilisert tid blir regnet fra, - måtte de  ha innrømmet at "en kraft", mystisk i opprinnelse, og uavhengig av menneskelig vilje, men med nok omfang og  styrke  til å påvirke alle siviliserte nasjoner, og med utholdenhet til å virke gjennom alle århundrer,  "på en eller annen  måte" har  latt Kristi hånd prege verdenshistorien!

Hvilken  mulig forklaring er det på denne gåten?

Her en mann fra den mørkeste periode i historien. Han bodde i en ubetydelig provins.  Han skrev aldri en setning som er blitt ivaretatt. Han døde mens Han snaut hadde rukket manndomsalder,  forkastet av Sin egen rase, og forlatt av Sin lille gruppe  følgesvenner.

Og nå, 20 århundrer etter at Han hang på korset, er Hans fødsel akseptert av både troende og vantro ved det tidspunktet hvorfra samtlige århundrer er datert. Hver morgen er alle verdens aviser, selv om noen er mettet med hat og spott med hensyn til Jesus Kristus, datert etter Hans vugge. Datoene på våre sjekker og brever, regjeringsdokumenter, rettslige avgjørelser,  litteratur, ja, alle er ubevisst et bevis på Jesu Kristi fødsel.

Der kan bare være et svar på gåten med den "Forandrede kalender": Han som hang på det Romerske kors, var, som Han proklamerte, mer enn et menneske. Han var i sannhet Gud inkarnert. Gud  personifisert  som Hans Sønn - Han Selv - Skaperen av all tid. Og denne Skapelsens Herre utførte på dette kors et langt større arbeid enn alt det som samlet er utført av mennesker - nemlig den menneskelige slekts forløsning;  tilgjengelig for alle som vil tro og motta Ham som sin  Herre og Frelser.
                           
 NAPOLEON BONAPARTES BEKJENNELSER PÅ DØDSLEIET

Frederick W Kates skriver i The Churchman: "Det er neppe til Napoleon Bonaparte man henvender seg for å få åndelig inspirasjon, allikevel er det interessant det han sa om Jesus Kristus og den kristne religion":

Napoleon sa: "Jeg ser i Lycurgus, Numa, og  Muhammed kun lovgivere som, da de innehadde statens øverste stilling, prøvde å finne den beste løsningen  på det sosiale problem. Men jeg finner ingenting der som åpenbarer guddommelighet - ingenting som sier at de er guddommelige. Tvert imot, jeg  finner  mange likheter mellom dem og meg selv;  svakheter og feiltrinn som forener dem med   meg og menneskeheten".

"Sånn er det ikke med Kristus", sier han videre i denne samtalen med general Bertrand, en av sine betrodde medarbeidere, i skumringstimen av sin kometaktige karriere.

"Jeg søker forgjeves i historien etter en som er likeverdig med Jesus Kristus, høyt hevet over de fremadskridende begivenheter på jorden og over menneskelig  tankegang.

Alt med Ham overrasker meg. Hans ånd overvelder meg, Hans vilje forvirrer meg. Mellom Ham og hvem som helst ellers i verden er der ingen mulig forbindelse for sammenligning. Han er i sannhet, i særstilling, en skapning som er noe for seg selv. Hans idealer og følelser, sannhetene som Han forkynner, Hans overbevisende måte å være på, er ikke mulig å forklare  menneskelig eller naturlig.

"Hans fødsel, historien om Hans liv, dybden i Hans lære; som griper tak i de største vanskeligheter, og som for disse vanskeligheterer er den beste løsningen; Hans evangelium, Hans skikkelse, Hans rike, Hans marsj gjennom århundrene, og verden, er for meg et under, et uløselig mysterium, som leder meg inn i en ærefrykt jeg ikke kan unngå, et mysterium som er der foran øynene mine, et mysterium som jeg ikke kan benekte eller forklare. Her ser jeg intet som er likt et menneske."

"Dess nærmere jeg kommer, dess mere jeg gransker; alt er større enn meg,  alt forblir stort - eller har en storhet som overvelder meg."

"Hans religion er en åpenbaring fra en intelligens som sannelig ikke er fra mennesket. Her  er en dyp originalitet, som har skapt en rekke ord og uttrykk som tidligere var ukjent . Jesus  lånte intet fra våre vitenskaper. Ikke noe sted kan man finne noen som likner Ham - eller Hans liv."

På en annen plass skrev Napolon: "Jeg kjenner mennesket, og jeg sier dere at Jesus er ikke et menneske. Overfladiske tenkere ser en likhet mellom Jesus og grunnleggere av imperier, og  andre religioners guder. Denne likheten eksisterer ikke. Mellom Kristendommen og en hvilken som helst annen religion er der en uendelig avstand..."

Napoleon bekrefter sitt syn på den Kristne religion med  følgende ord: "Den er ikke metafysisk, men en praktisk veiledning som dirigerer menneskets handlinger, korrigerer  ham, råder ham, og hjelper ham i alle hans gjøremål."

"Bibelen inneholder  en komplett serie av historiske hendinger og mennesker, for å forklare tid og evighet, som ingen annen religion kan tilby. Hvis dette ikke er den sanne religionen, er en lett tilgitt for å være bedratt for alt i den er storslått og av Gud."

I det han refererte  til Kristi rike og Hans menighet i kontrast til sin egen forbigående berømmelse og storhet  sa Napoleon, som også ble kalt "verdens største reisende i slakt":

"Dere taler om Cæsar, om Aleksander, om deres erobringer, og om entusiasmen de opptente i sine soldater; men kan dere fatte at en død mann gjør erobringer med en trofast hær, helt hengitt til hans minne? Mine hærer har glemt meg, enda mens jeg er i live, slik  som den Kartagenske hæren glemte Hannibal. Slik er vår makt!"

"Slik er altså historien om invasjonen og erobringen av verden av Kristendommen. Slik er  kraften  til  de Kristnes Gud; og slik er det uopphørlige mirakelet til Troens fremgang og makten til Hans menighet: Nasjoner går bort, troner forvitrer, men menigheten blir stående. - Hva er, da, den kraften som har vernet om menigheten som  er blitt angrepet av de voldsomste bølger av raseri og fiendtlighet gjennom  århundrene?  Hvis arm er det som i atten hundre år har beskyttet menigheten fra så mange stormer som har truet med å  oppsluke den?

"Aleksander, Cæsar. Charlemagne, og jeg selv grunnla riker, men på hva støttet vi våre geniale storverk? På makt!  Jesus Kristus alene grunnla sitt rike bare på kjærlighet;  og i denne time ville millioner av mennesker dø for Ham."

Da, og litt patetisk, sa den store Napoleon til sin ledsager: "Vi er gamle nå, General Bertrand, og snart vil jeg være i graven. Slik er skjebnen til store menn! Slik var det med Cæsar og Aleksander, og,  jeg også, er glemt, og navnet på en erobrer og keiser er et høyskoletema."

"Se, skjebnen som er bestemt er ved hånden til ham som er blitt kalt den store Napoleon! For en avgrunn det er mellom min bunnløse elendighet og Kristi  evige rike, det som er forkynt, elsket, avholdt, og utbredt  over hele jorden! Er dette å dø?  Er det ikke heller å leve?  Kristi død - det er Guds død!"
                
MAKTEN OG ÆREN TILHØRER GUD FADER - VED JESUS KRISTUS VÅR HERRE
Apostelen Johannes hadde blitt sendt i eksil til øyen Patmos på grunn av sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus. Det var mens han sonet sin straff der, at han ble oppsøkt av den Evige  levende og oppstandne  Guds Sønn  i all Sin herlighet.

I nærværet av den Forherligede Kristus, falt Johannes ned for Hans føtter som død men Jesus la sin hånd på ham og sa: "Frykt ikke; Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åp. 1:17-18) 

All ære til Gud. Prisen, makten og æren i all evighet. Amen.                             
                  
OBS... Denne artikkelen oversatt av Arne og Astrid Tumyr
      
   
                                           
                                           

No comments:

Post a Comment