maxsolbrekkensnorskeblogg

SERIØSE FUNDERINGER

OMKRING GUD OG MENNESKET

av pastor Max Solbrekken, D.D., D.Th.

“Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført.” (2 Tim 3:13); “Forkynn ordet! ... For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster hoper de seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr.” (2 Tim 4:2-4)

Det er slike som sier at “vekkelsens dager” er forbi, at Jesu Kristi evangelium har mistet sin kraft. Og at Bibelen er blitt en overflødig bok, på grunn av de skrekkelige angrepene mot dens sannferdighet gjennom onde og forskrudde makter!

De annonserer at Kirkens innflytelse er passé og at evangeliets tjeneste av å frelse sjeler, helbrede de syke og gjenopprette liv, ekteskap og hjem, tilhørte en annen tid. Og at vi nå lever i den post-kristne tid!

Angrepene av djevelske “fiender av korset” vil uten tvil skade Kristi sak. De opprørske og godtroende vil tro deres løgner og bli tiltrukket av deres hatefulle propaganda, til forveksling lik de som dras mot det okkulte, New Age-bevegelsen, pervertert sex, stoff, alkohol og pornografi!

Folk som er misfornøyde med organisert religion – spesielt den romersk-katolske kirken – er hovedmål for de ubalanserte, tilslørte meningene og åpenbare løgnene som oser ut av ‘Jesusdokumentene’[1] og ‘Da Vinci-koden’[2].

DETTE ER SVÆRT UROVEKKENDE!

Den norske lutherske avisen Dagen (28. mai 2006) rapporterte at, ifølge en ny undersøkelse trodde 60 prosent av britiske personer som leste boka ‘Da Vinci-koden’ at Jesus fikk barn med Maria Magdalena, og 30 prosent av dem som ikke hadde lest boka trodde også denne ødeleggende, blasfemiske løgnen! Dette er uakseptabelt!

At normale mennesker med en fungerende hjerne kan bli så forført av forfalskningene, unøyaktighetene og den bevisste rekonstruksjonen av de historiske nedtegnelsene om korsfestelsen av Jesus fra Nasaret, er svært urovekkende!

Jeg antar at det høres mer logisk ut, når du skjønner at de samme personene strømmer til kinoene for å se filmer produsert av ‘friker’ som Michael Moore og ‘sprø konspirasjons-talsmenn’ som avviser holocaust, anklager jødene og CIA for 11. september-angrepene på Amerika og erklærer at astronautene ikke gikk på månen og at den amerikanske regjeringen skjuler romvesen i Roswell.

Bibelen gir oss DEN VIRKELIGE GRUNNEN til at mennesker avviser evangeliet, i stedet for å omfavne det: “Og dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden og menneskene elsket mørket framfor lyset, for gjerningene deres var onde.” (Joh 3:19)

Det er trist at millioner av mennesker er så intellektuelt fordreid at de tror forfalskningene og den totale avvisningen av de detaljerte historiske bevisene som er validert av den jødiske Sanhedrin, den aktede jødiske historikeren Flavius Josefus, den romerske guvernøren Pontius Pilatus og offiseren (centurionen) som korsfestet Jesus fra Nasaret. Dessuten også romerske historikere og øyevitneskildringer av mer enn 500 mennesker som så Ham etter hans korsfestelse og oppstandelse!

FØLG PENGENE!

Brown og Baigent vil tjene flere hundre millioner dollar på markedsføringen av sine blasfemiske verk. Vi vet at disse personene har en agenda. De markedsfører åpent gudinne-tilbedelse, hater Jesu Kristi evangelium, forakter den romersk-katolske kirken og vil gjøre hva som helst for penger!

Den hellige skriften sier: “Da de hadde vært sammen med de eldste og rådslått med hverandre, GAV DE EN STOR PENGESUM til soldatene. Og de sa: Dere skal si: ‘Disiplene Hans kom om natten og stjal Ham mens vi sov. Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.’

SÅ TOK DE PENGENE og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette ryktet er blitt spredt blant jødene helt til denne dag.” (Matt 28:12-15) Noen mennesker vil gjøre hva som helst for å få navnet sitt i avisen, ansiktet sitt på TV og en multi-million-dollar konto! Judas, derimot, solgte Jesus for bare 30 sølvpenger.

Valnøtt-hjerner som forføreriske, pengegriske publisitetshunder Michael Baigent og Dan Brown har ikke desto mindre gjort et djevelsk kupp, med et mindre patent pressekorps som sluker deres blasfemiske løgner som om de var sanne!

De onde konspiratørene bak de giftige angrepene på vår Herre Jesus Kristus tenkte også på de millioner av muslimer som ville godte seg over framstillingen av en Jesus som unnslapp korsfestelsen. Med dette så de en mulighet til å framføre sine falske, blasfemiske, forskrudde læresetninger!

Og Hollywood visste at de hadde et forberedt publikum blant jøder som fortsetter å avvise Jesus fra Nasaret som sin Messias, selv om deres detaljerte historiske skrifter beviser hans korsfestelse!

EN EMINENT HISTORIKER TALER

Her er et utdrag fra ‘De tidlige jødiske og hedenske skrifter’ av den eminente teologen og historikeren F. F. Bruce:

“Ettersom Mishnah er en lovkodeks og Talmud-kommentarene til denne kodeksen, er det få referanser til kristendom i disse skriftene, og de som er der, er fiendtlige. Men slik som de er, viser disse referansene i det minste at det ikke var den minste tvil om den historiske skikkelsen Jesus.

“Ifølge oppfatningene til de foregående rabbiene som er nedskrevet i disse skriftene, var Jesus fra Nasaret en lovbryter i Israel, som praktiserte magi, spottet de vises ord, ledet folket på ville veier og sa at han ikke hadde kommet for å ødelegge loven men legge noe til den. Han ble hengt påskeaften for kjetteri og forførelse av folket. Disiplene Hans, av hvilke fem er navngitt, helbredet de syke i Hans navn.

“Det er klart at dette er akkurat et slikt bilde av vår Herre vi kunne vente fra de elementene i Fariseer-partiet som var imot Ham. Noen av navnene han blir kalt bærer vitnesbyrd direkte eller indirekte om de evangeliske skriftene. Tittelen Ha-Taluy – “Den hengte” – refererer åpenbart til måten Han døde på.

“Men vi har eldre og mer viktig jødisk litteratur for vårt formål enn noe av det som står i Talmud. Den jødiske historikeren Flavius Josefus, som ble født i en prestefamilie 37 e.Kr., skriver om Jesus. I Jødisk forhistorie (xx.9.1), beskriver Josefus de dominerende handlingene til ypperstepresten Ananus etter dødsfallet til prokuratoren Festus (61 e.Kr.) med følgende ord:

“...Ettersom Annus var av en slik disposisjon, tenkte han at han nå hadde en ypperlig mulighet, når Festus nå var død og Albinos fortsatt var på reise; så han kalte sammen dommer-rådet og brakte inn for dem bror til Jesus, den såkalte Kristus, som hette Jakob, sammen med noen andre, og etter å ha anklaget dem for å være lovbrytere, sendte han dem bort for å bli steinet.”

“Historien om dødsfallet til ‘Jakob den rettferdige’ (som Herrens bror ble kalt) er fortalt i større detalj av Hegesippus, en jødisk-kristen skribent rundt år 170. Fortellingen i Josefus er viktig hovedsakelig fordi han kaller Jakob ’bror til Jesus, den såkalte Kristus’, på en slik måte at han antyder at han allerede har referert til Jesus. Og vi finner en referanse til Ham i alle eksisterende kopier av Josefus, den såkalte Testimonium Flavianum i Jødisk forhistorie xviii.3.3.

“Der forteller Josefus om noen av vanskelighetene som kjennetegnet Pilatus’ styringsperiode (prokuratorskap) og fortsetter:

‘Og det steg fram en vis mann, Jesus, på denne tiden, om vi i det hele tatt skal kalle ham en mann; for han utførte underfulle gjerninger, en lærer av mennesker som mottar sannheten med glede. Han forledet mange jøder og også mange grekere. Denne mannen var Den Salvede. Og da Pilatus hadde fordømt ham til korset for hans beskyldninger av de øverste menn blant oss, gav de seg ikke, de som hadde elsket ham fra begynnelsen av; for han viste seg for dem i live igjen på den tredje dagen, som de guddommelige profeter hadde talt om, så vel som tusen andre underfulle ting om ham; og ennå har ikke stammen av kristne, kalt etter ham, dødd ut.’

THACKERAY: LEDENDE

BRITISK AUTORITET PÅ JOSEFUS

“Dette er en oversettelse av teksten i dette stykket slik det har kommet til oss, og vi vet at det var på samme tid som Eusebius (275-339 e.Kr.), som siterer den to ganger: ‘Enkelte skarpsindige kritikere har ikke funnet det vanskelig å akseptere Testimonium Flavianum slik det står.’”

Utdraget inneholder helt klart flere karakteristiske trekk fra Josefus’ diktat, som det har blitt påpekt av den avdøde dr. H. St. John/Thackeray (den ledende britiske autoriteten på Josefus de siste årene) og andre.

“Det har også blitt påpekt at utelatelse av ord eller korte fraser er karakteristisk for den tekstlige tradisjonen i antikken, noe som gjør det enklere å akseptere antagelsen om at ordet ’såkalt’ er blitt utelatt før ‘Kristus’, og enkelte slike fraser som ’som de sa’ eller muligens ’slik de sier’ etter ’for han viste seg for dem’. Begge disse antatte korrigeringene er attraktive, spesielt den første, siden selve frasen ’den såkalte Kristus’ forekommer i utdraget hvor Josefus skildrer Jakobs død.

“Mye tilsier to andre endringer. Den ene er Thackereys forslag om at i stedet for ’sannheten’ (gr. alethe) bør vi lese ’underlige ting’ (gr. aethe). Den andre er et forslag fra dr. Robert Eisle, om at enkelte ord har falt ut i begynnelsen. Hvis utdraget, som originalt begynte slik: ‘Og det oppstod på denne tiden en kilde til nye vanskeligheter, en viss Jesus.’ Hvis vi da adopterer disse korreksjonene av teksten, er dette resultatet vi får:

‘Og det oppstod på denne tiden en kilde til nye vanskeligheter, en viss Jesus, en vis mann. Han utførte underfulle gjerninger, en lærer av mennesker som mottar underlige ting med glede. Han forledet mange jøder og også mange grekere. Denne mannen var den såkalte Salvede. Og da Pilatus hadde fordømt ham til korset for hans beskyldninger, av de øverste menn blant oss, gav de seg ikke, de som hadde elsket ham fra begynnelsen av; for han viste seg for dem, som de sa, i live igjen på den tredje dagen, som de guddommelige profeter hadde talt om, så vel som tusen andre underfulle ting om ham; og ennå har ikke stammen av kristne, kalt etter ham, dødd ut.’

”...Denne versjonen av Vitnesbyrdet har, ved et par enkle grep, blitt kvitt vanskelighetene i det tradisjonelle, mens den bevarer (eller til og med forbedrer) verdien av utdraget som et historisk dokument. Nyansen av forakt er litt mer markert som et resultat av tilføyelsene; og den avsluttende referansen til ’stammen av kristne’ er ikke i uoverensstemmelse med håpet om at, selv om de ikke hadde dødd ut, kan de gjøre det snart.”

HISTORIKEREN JOSEFUS BEKREFTER

KORSFESTELSEN AV JESUS KRISTUS

“Vi har derfor svært god grunn til å tro at Josefus refererte til Jesus, og vitnet således om (a) hans tidsperiode, (b) hans rykte som en undergjører, (c) at han var bror til Jakob, (d) hans korsfestelse under Pilatus ved informasjon fra de jødiske lederne, (e) hans krav på å være messiansk, (f) at han var grunnlegger av ’stammen av kristne’, og sannsynligvis (g) troen på at Han stod opp fra de døde.”

“Den første hedenske skribenten vi tar for oss ser ut til å være en kalt Thallus, som rundt år 52 e.Kr. skrev et verk som følger Hellas’ historie og relasjon med Asia fra Den trojanske krig til hans egen tid. Han er blitt identifisert som en samaritan med det navnet, som er nevnt av Josefus (Ant. xviii. 6.4) som en slave frigitt av keiser Tiberius.”

“Nå sier Julius Africanus, en kristen kronologi-skribent rundt år 221, som kjente skriftene til Thallus, følgende i en diskusjon rundt mørket som falt over landet under korsfestelsen av Kristus: ‘Thallus, i sin tredje bok, bortforklarer dette mørket som en solformørkelse – urimelig som dette ser ut for meg (urimelig, selvsagt, fordi en solformørkelse ikke kan finne sted samtidig med fullmåne, og det var under en påske-fullmåne at Kristus døde).’

“Fra denne referansen i Julius Africanus har det blitt konkludert (a) at den evangeliske tradisjonen, eller i det minste den tradisjonelle lidelsesberetningen, var kjent i Roma i ikke-kristne sirkler rundt midten av det første århundret; og (b) at kristendommens fiender prøvde å tilbakevise denne kristne tradisjonen ved å gi en naturalistisk tolkning av faktaene som den presenterte.

“Men skriftene til Thallus har forsvunnet; vi kjenner dem bare som fragmenter sitert av senere forfattere. Bortsett fra ham finnes ingen referanser til kristendommen i noe eksisterende ikke-kristent skrift fra det første århundret.

“Det finnes visstnok i det Britiske Museet et interessant manuskript som bevarer teksten av et brev skrevet noe senere enn år 73, men hvor mye senere kan vi ikke være sikre på. Dette brevet ble sendt av en syrer kalt Mara Bar-Serapion til sin sønn Serapion. Mara Bar-Serapion var i fengsel på denne tiden, men han skrev for å oppmuntre sin sønn i å søke visdom, og påpekte at de som forfulgte vise menn ble utsatt for ulykke. Han nevner dødsfallene til Sokrates, Pytagoras og Kristus som eksempel:

“Hvilken fordel fikk atenerne av å dømme Sokrates til døden? Hungersnød og pest kom over dem som en dom for deres lovbrudd. Hvilken fordel fikk mennene fra Samas av å brenne Pytagoras? På et øyeblikk ble deres land dekket av sand. Hvilken fordel fikk jødene av å henrette deres viselige Konge? Snart etter dette ble deres kongedømme oppløst.

“Gud hevnet disse tre vise mennene: atenerne døde av sult; samasenerne ble oversvømmet av havet; jødene, ruinert og fordrevet fra sitt land, lever i absolutt spredning. Men Sokrates døde ikke for godt; han levde videre i Platons undervisning. Pytagoras døde ikke for godt; han levde videre i Heras statue. Heller ikke døde den viselige Kongen for godt; Han levde videre i den undervisningen Han hadde gitt.

”Denne skribenten kan neppe ha vært en kristen, ellers ville han ha sagt at Kristus levde videre ved at han ble oppreist fra de døde. Han var trolig en hedensk filosof som ledet veien i det som senere ble vanlig — plasseringen av Kristus på samme nivå som de store vismennene i antikken.”

EN ROMERSK HISTORIKER

SKRIVER OM PILATUS’ ROLLE I JESU DØD

“...Med visshet var det noen tidlige skribenter som trodde at Pilatus sendte inn en slik rapport, men det finnes intet bevis for at noen av dem hadde reell kunnskap om det. Rundt 150 e.Kr., da han framførte sitt ‘Forsvar av kristendommen’ for keiser Antoninius Pius, refererte Justin Martyren til Pilatus’ rapport, som han mente måtte ligge i de keiserlige arkivene.

“Men ordene, ‘De gjennomboret mine hender og føtter,’ sier han, ‘er en beskrivelse av naglene som ble slått inn i Hans hender og føtter på korset, og etter at Han var korsfestet, kastet de som korsfestet Ham lodd om plaggene hans og delte dem mellom seg; og at disse tingene var slik, kan du finne ut i Gjerningene som ble nedskrevet under Pontius Pilatus.’ Senere sier han: ’At Han utførte disse miraklene kan man finne sikkerhet for i Gjerningene til Pontius Pilatus.’

“Den største romerske historikeren i keiserdømmets dager var Cornelius Tacitus, som var født mellom 52 og 54 e.Kr. og skrev historien om Roma under keiserne. I sekstiårsalderen, mens han skrev historien om Neros regjeringsperiode (54-68 e.Kr.), beskrev han den store brannen som raste i Roma i år 64 og gjengir et allment rykte som sa at Nero hadde tent på brannen for å vinne større ære for seg selv når han bygde opp igjen byen.”

“Han sier videre: ‘Derfor, for å stanse ryktene, satte Nero inn noen andre som gjerningsmenn, som han også straffet med den mest raffinerte ondskap, en gruppe mennesker hatet for sitt lyte, som mengden kalte kristne.’

‘Kristus, som de hadde fått sitt navn fra, hadde blitt henrettet ved dom av landshøvdingen Pontius Pilatus da Tiberius var keiser; og denne skadelige overtroen ble stanset en kort tid, bare for å bryte ut på nytt, ikke bare i Judæa, farsottens hjemsted, men også i selve Roma, der alle grusomme og skammelige ting i verden samler seg og finner bo.’

“Tacitus var i en stilling der han hadde tilgang til slik offisiell informasjon som var tilgjengelig; han var svigersønn av Julius Agricola, som var guvernør i Britannia år 80 til 84. Dersom Pilatus virkelig sendte en rapport til Roma, var det mer sannsynlig at Tacitus visste dette enn de fleste skribenter, men språket hans er for summarisk til å gjøre slike antagelser sikre.

“Ett punkt som er verdt å merke seg, imidlertid, er at bortsett fra jødiske og kristne skribenter, er Tacitus den eneste tidlige forfatteren som nevner Pilatus. Det er virkelig en av historiens ironier at den gangen Pilatus nevnes av en romersk historiker er i forbindelse med rollen han spilte i korsfestelsen av Jesus.

“Den store brannen i Roma er også nevnt av Toning, som rundt år 120 skrev om livene til de tolv første keiserne, fra Julius Cæsar og framover. I sitt Neros liv (xvi. 2) sier han:

‘Det ble lagt straff på de kristne, en gruppe mennesker avhengig av en ny og skadelig overtro.’ En annen mulig referanse til kristendommen finnes i Claudius’ liv (xxv. 4), som han sier følgende om: ’Da jødene skapte konstant uro ved innsettelsen av Chrestus, utviste han dem fra Roma.’

PLINIUS SPØR HVORDAN HAN

SKAL HÅNDTERE JESUS-TILBEDERE

“I år 112 e.Kr. skrev Plinius Secundus (Plinius den yngre), guvernør av Bithynia i Lille-Asia, et brev til keiser Trajan, der han spør etter hans råd om hvordan håndtere den vanskelige sekten av kristne, som det var skammelig mange av i hans provins.

“Ifølge bevis han hadde fått tak i ved å forhøre noen av dem under tortur, ;hadde de for vane å møtes på en viss fast dag før daggry, synge en hymne til Kristus som Gud og forplikte seg ved en høytidelig ed (sacramentum), til ikke å utføre noen slags onde handlinger, men avstå fra alt slikt, og også falskneri, tyveri og hor, aldri bryte sitt ord, eller benekte en overbevisning når de ble påkalt å ære den; hvorpå det var deres vane å skille lag og så møtes igjen for å dele mat, men slik mat som var av den ordinære og uskyldige sorten.

“Hva man enn tenker om bevisene fra tidlige jødiske og hedenske skribenter, som er oppsummert i dette kapitlet og det foregående, etablerer de i det minste den historiske karakteren til Jesus selv, for de som benekter vitnemålet i de kristne skriftene.

“Noen forfattere kan kanskje leke med ideen om en ‘Kristus-myte’, men det kan de ikke gjøre på grunnlaget av historiske bevis. Historisiteten til Kristus er like aksiomatisk (grunnleggende) for en objektiv historiker som historisiteten til Julius Cæsar. Det er ikke historikere som propaganderer for ‘Kristus-myte’-teorier.

“De tidligste talsmenn for kristendommen ønsket velkommen de grundigste undersøkelser av deres budskaps troverdighet. Hendelsene som de proklamerte var, som Paulus sa til kong Agrippa, “ikke skjedd i en avkrok,” og var fullt i stand til å tåle alt lys som kunne kastes på dem.

“Ånden i disse tidlige kristne burde gi liv til deres moderne etterkommere. For ved kjennskap til de relevante bevisene vil de ikke bare være i stand til å gi alle som spør dem en forklaring på håpet som er i dem, men selv, slik som Teofilus, vil de vite mer nøyaktig hvor sikkert grunnlaget er for troen de har blitt lært.”

Det er BEVIST av de nevnte historiske fakta at Kristus fra Nasaret ble korsfestet på Golgata kors av romerne på grunn av befaling og press fra den jødiske Sanhedrin, som Det nye testamentet proklamerer!

Det er også BEVIST at “knappenåls-hjernene” som skrev Jesus-dokumentene og Da Vinci-koden ikke har studert historie og er blant “de mest uvitende av mennesker”, eller er ”de slueste løgnere” og forførende ”historie-forfalskere” på planeten i dag!

Djevelens etterfølgere har uten hell prøvd å avspore ”Gospel-toget” i 2000 år. Det vil ganske enkelt ikke lykkes! Vi er klar over Satans ’samme gamle, samme gamle’ utslitte, verdiløse, oppbrukte triks!

Dr. Bart D. Ehrman, styreleder for Avdeling for religiøse studier ved universitetet i North Carolina, Chapel Hill, fastslår: “Ikke en eneste av våre eldste kilder indikerer at Jesus var gift, for ikke å snakke om gift med Maria Magdalena.”

TO KILDER AV OVERNATURLIG VISDOM!

Det finnes bare to kilder av overnaturlig visdom – Gud og Satan. Derfor behøver vi en guddommelig formulert regelbok som guide eller rettesnor. Bibelen er denne regel-boken!

Jesus Kristus anbefalte de hellige skriftene. Han sa, “For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.” (Matt 5:18; 24:35)

Skarer er på utkikk etter en stemme av autoritet å stole på. De vet de ikke kan stole på avtaler mellom verdensledere eller utsagn av filosofer, modernistiske teologer eller vitenskapsfolk.

Bibelen, Guds ord, er den eneste sanne autoriteten vi har! Bevist å være pålitelig gjennom århundrene, kaster Bibelen lys over menneskenaturen, verdensproblemene og menneskelig lidelse. I tillegg åpenbarer den tydelig veien til Gud.

HVEM SKREV BIBELEN?

Hvor kom den fra, og hvorfor er den så viktig? Bibel-forskeren dr. Moshe Katz og dataeksperten dr. Menachem Wiener ved Technion (Det tekniske) – Israels teknologiske institutt – har konkludert med at Gud er dens forfatter!

Deres konklusjon er basert på ideen om at viktige ord er skjult i den hebraiske teksten i de første fem bøkene i Bibelen, stavet bokstav for bokstav med faste intervaller; et system hentydet til i rabbinsk litteratur brukt mye senere.

Dr. Katz sa at forskernes bevis motsier troen på at mosebøkene er en samling av dokumenter skrevet og redigert av ulike personer til ulike tider.

Bokstavmønsterne som er repetert gjennom hele teksten avviser denne teorien, på grunn av de statistiske sannsynlighetene for informasjonsmønsterne i faste intervaller. Ved tilfeldighet er disse ekstremt små, noen ganger én på tre millioner!

Katz pekte på repetisjonen av det hebraiske ordet Torah (lov), som forekommer for hver 50. bokstav i 1. Mosebok, og ordet Elohim (Gud), som forekommer i den samme boken med 26 bokstavers mellomrom. Tallene 50 og 26 har stor betydning i jødisk tradisjon.

Gravplassen til Adam og Eva blir aldri nevnt i bibelteksten, men ved å bruke bokstav-mellomrom-metoden, finner man ”Adam og Eva” i teksten hvor gravstedet for Abraham og Sara, patriarkens grav, blir beskrevet.

IKKE SKREVET AV MENNESKEHÅND!

Et annet ekstraordinært aspekt som er kommet fram gjennom forskningen, er den profetiske naturen til mange ord som kommer fram i teksten, noe som gir ammunisjon til dr. Katz’ overbevisning om at Det gamle testamentet ikke ble skrevet av menneskehånd.

I Esters bok, som blir opplest under den jødiske Purim-høytiden, blir historien om Hamans forræderi og henrettelse tydelig fortalt. Hamans ti sønner ble hengt og navnene deres ramset opp i denne boken. Etter hengningene spurte kongen dronning Ester om hva mer som kunne gjøres for henne og hennes folk, jødene. Svaret hennes var at hun ønsket “Hamans ti sønner hengt etter galgene.”

Dette forvirret lærde i flere hundreår, siden de allerede hadde blitt hengt. Et viktig hint som forklarer dette mysteriet, sier Katz, er plasseringen av tre bokstaver. De tre bokstavene er “tas, shin og zayin” i lista over Hamans ti hengte sønner (i mindre skrift enn de andre bokstavene). “TAS, SHIN, ZAYIN” utgjør tallet i den jødiske kalender for året 1946 i den gregorianske kalender.

Den 16. oktober 1946, forklarer dr. Katz, ble ti nazister hengt etter siktelse og dom under Nürnberg-prosessen. (Elleve hadde blitt dømt, men Hermann Göring begikk selvmord med gift en time før henrettelsen.) Julius Steicher, en av de ti hengte, skrek ut “Purim-høytiden, 1946” sekunder før løkken strammet seg!

“I tillegg,” sa Katz, ”ifølge den jødiske kalender, falt 16. oktober 1946 nøyaktig på den jødiske årlige høytiden Hoshna Raba, som anses å være den siste “domsdagen” i en rekke av høyhellige dager, inklusive Hoshana, Raba og Yom Kippur, en periode av dom.

“Et slikt fenomen kan ikke forklares rasjonelt,” kommenterte data-eksperten dr. Weiner. “Så vi trenger en ikke-rasjonell forklaring. Og vår er at Bibelen ble skrevet av Gud, gjennom Moses sine hender.”

I sin bok, “Bortrykkelse før den russiske invasjon av Israel,” skriver dr. Emil Gaverluk, M.A., Ph.D., Ed.D.: “Hvordan vet vi hva som hendte med universet? Den eneste boken i verden som kan gi oss den informasjonen kalles Bibelen. Det er en bok som ikke kan tilintetgjøres tross nasjoners og enkeltpersoners anstrengelser gjennom dens tre tusen år lange eksistens.

“Ingen annen bok har denne historikken. Den er viktig, fordi det er den eneste boken som God taler gjennom med autoritet, visdom og kraft. Det er den eneste boken som forandrer menneskers liv. Det er den eneste boken som gir oss håp om en herlig framtid.

DEN HELLIGE SKRIFT: BESEGLET MED KODE!

Den er beseglet matematisk med en kode som nylig er blitt funnet å være et skjult vitenskapelig språk. Ivan Panin, en professor ved Harvard, arbeidet femten timer om dagen i over femti år med å dekode den. Israelerne har akkurat gjenoppdaget den. Rabbi David Ordman som ledet en femårs studie der femti rabbinske lærde ved Det hebraiske universitetet deltok, avslørte følgende i den anerkjente avisen London Sunday Mail (1988).

“De hevdet: ‘Kodene er så komplekse at det tok tusenvis av datamaskintimer å dekode dem, og at det ville ha krevd en ultra-moderne hi-tech datamaskin å lage dem og skjule dem i teksten – naturligvis en umulighet for 2400 år siden. Toraen kunne derfor bare ha blitt skrevet av noen som ble gitt eksplisitt guddommelig ledelse om hvordan det skulle gjøres,” vektla rabbi Ordman.

“Han antydet at tekstene var kodet som et tegn for framtidige generasjoner på at Toraen er mye mer enn en historie om røttene til det eldgamle jødiske folket, men i stedet en tidskapsel som ventet på en generasjon som hadde den avanserte teknologien til å dekode innholdet i den. Lærde, sa han, har lenge sett at tallet 7 har en mystisk betydning.

“For eksempel, alle nøkkelnavn i 1. Mosebok som Gud, Adam og Noah, er alltid nevnt sju ganger! Andre eksempler på dette: dersom man begynner med den første bokstaven Y i 1. Mosebok og teller hver 49. bokstav (7 ganger 7), staver man Guds hebraiske navn Jehova.

“Ved å bruke dette og andre eksempel på viktigheten av tallet sju, kodet rabbi Ordman og hans kolleger alle de 125.000 ordene i Toraen og trålet gjennom milliarder av kombinasjoner, en jobb som ville tatt mennesker hundrevis av år å fullføre uten datamaskiner.”

“I sin overraskelse fant de at Bibelen inneholder tallrike budskap skjult i numeriske koder, som det ennå gjenstår å finne betydningen av. Han sa videre at den statistiske oddsen for at den ble skrevet på menneskevis er umulig.”

JESU SIGNATUR OGSÅ

I DET NYE TESTAMENTET!

Dr. Emil Gaverluk hevder at det greske alfabetet også kan anvendes matematisk, og dette viser at de to testamentene virkelig er én åpenbaring fra Gud. Han skriver: “På gresk er tallet for Jesus 888. Det samme tallet åpenbarer Ham i Det gamle testamentet.”

“De to første hebraiske ordene i 5. Mosebok og de to siste hebraiske ordene av den samme boken blir til sammen: ’Dette er de ordene – hele Israel.’ Summen av de to første er 297, og de to siste er 591. Hver bokstav har et tilsvarende nummer, slik det også er på gresk. Totalsummen er 888.”

“Johannes’ evangelium åpner med følgende tekst, ’I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke.’”

Dr. Gaverluk skriver: “Jesu signatur finnes i Det gamle testamentet: Malakia 3:6, “Jeg er” blir 63; “Jehova” blir 770; og “Ikke” blir 31; summert 888. Et annet: 1 Mos 17:1 “Allmektige Gud” blir 345; og 2. Mos 3:14 “Jeg er den Jeg er” blir 543. Den totale signaturen til Jesus blir igjen 888.”

“En spesiell takk til Albert Nobell for å ha gravd fram disse. Han har flere, inkludert primtallene 37 og 73 i Og tallene kom fram sammen med Gematria og a priori-data, publisert av Micro-Text, 3221 S. Colfax, Min. Mn. Tallet 3 står for treenigheten, og tallet 7 står for fullkommenhet.”

KAN MAN STOLE PÅ BIBELEN?

Man kan virkelig stole på Bibelen, for den er Guds levende Ord! Gjennom hundreårene har mange svært seriøse tvilere bestemt seg for å bevise at Bibelen er usann.

En av disse var Sir William Ramsay, som bestemte seg for å bruke historiske hendelser – spesielt Apostelgjerningene – for å motbevise gyldigheten til de hellige Skriftene! Hans strategi var å reise til hvert sted og gjøre alle tingene – nedskrevet av dr. Lukas – som Paulus og hans følge opplevde.

Ved å bruke lignende transportmetoder og å rekonstruere misjonsreisene til den store apostelen, oppdaget han at Lukas’ nedtegnelser var så nøyaktige og overbevisende at han tok imot Jesus Kristus som sin personlige frelser!

I slutten av sin studie, konkluderte Sir William Ramsay: “Lukas er en historiker av første rang; ikke bare er hans fakta-framstillinger til å stole på; han er inntatt av en sann historisk sans, han fokuserte sitt sinn på den ideen og planen som hersker gjennom historien, og tilpasser skalaen på sin framstilling til viktigheten av hver hendelse… Kort sagt, denne forfatteren burde plasseres sammen med de største historikere.”

Den historiske nøyaktigheten til Bibelen overveldet Sir William Ramsay! En annen celebritet som ble omvendt til Kristus gjennom resultatet av sin egen forskning, er matematikeren dr. Ivan Panin. En immigrant fra sitt hjemland Russland til USA for mer enn hundre år siden, ble den berømte ateisten utfordret av venner til å bevise at Bibelen var feilaktig, ved å bruke matematikk.

Resultatet av dr. Panins vitenskapelige forskning overbeviste ham om at Bibelen er sannelig ‘et matematisk underverk!’

Han oppdaget et mirakuløst numerisk mønster og konsistens, som gikk som en tråd gjennom hele Bibelen – Det gamle og Det nye testamentet! Ved å bruke den samme vitenskapelige metoden på de greske klassikerne, Apokryfene og bøker i litteraturen, fant dr. Panin ingen slik guddommelig design!

Han falt så på sitt ansikt og ropte ut om nåde og mottok Jesus Kristus som sin personlige Herre og Frelser! Og han viet så resten av sitt liv til å tale offentlig på universiteter over hele USA, og beviste at Bibelen er ufeilbarlig og guddommelig!

HVA MED DE TIDLIGSTE MANUSKRIPTENE?

C. H. Irwin uttalte: “Mektige riker har gått fram, blomstret og falt, men Guds ord består. Og i tider av skepsis og vantro er nedgravde skrifter kommet fram igjen, og glemte nasjoner, som man lurte på i det hele tatt hadde eksistert, er blitt gjenoppdaget. Vitenskap, antropologi, filologi og arkeologi har alle kastet lys over Skriftens historiske sannhet.”

I sin markante bok, Historien om Bibelen, skrev Sir Frederic Kenyon, direktør og sjefsbibliotekar i British Museum (1937):

“Vedrørende alle verker fra antikken må vi stole på manuskript som er skrevet lenge etter de opprinnelig ble forfattet. Den forfatter som kommer mest fordelaktig ut her, er Vergil; likevel er det eldste manuskriptet vi har i dag av Vergil skrevet omtrent 350 år etter hans død. For alle andre klassiske forfattere, er intervallet mellom forfatterens tid og det eldste manuskriptet i behold fra denne, mye større. For Livius er det om lag 500 år, for Horatius 900, for mesteparten av Platon 1.300, for Europides 1.600.”

“På den annen side, de store vellum uncials (eldste grunntekstene) av Det nye testamentet ble skrevet kanskje rundt 250 år etter at evangeliene faktisk ble til, mens vi nå har papyrus-manuskript som reduserer intervallet med hundre år. Og mens manuskriptene av en hvilken som helst klassisk forfatter finnes på det meste i noen titalls eksemplarer, og i noen tilfeller bare i noen enkeltutgaver, finnes det tusenvis av bibelske manuskripter.”

De følgende sitatene er fra Det britiske og utenlandske bibelselskapets bok, Mesterlyset: “Ikke ett av de nevnte manuskriptene går lenger tilbake enn det fjerde århundret, og det ble nesten ansett at manuskript fra tidligere tider ikke ville bli funnet.”

“Denne antakelsen ble imidlertid gjort til skamme ved oppdagelsen av en samling papyrus nær den antikke byen Afroditopolis i Egypt, senere kjent som ’Chester Beatty-papyrusene’ (oppkalt etter Chester A. Beatty, som kjøpte de fleste av dem). Noen av disse går tilbake til det tredje århundre og ett endog til det andre – dette eldste manuskriptet inneholder 1. og 5. Mosebok. Blant dem er to manuskript av 1. Mosebok, en fragmentert kopi av Jesaja, et blad fra Jeremia, et manuskript av Esekiel, Daniel og Ester, et par ark fra Forkynneren.”

“Alt i alt ser vi at i disse tre papyrus-manuskriptene har vi alle bøkene i Det nye testamentet, med unntak av de pastorale og generelle brevene, representert mer eller mindre i kopier som trygt kan tidfestes til det tredje århundret. En stor del av gapet mellom de opprinnelige forfatterne og de tidligste manuskriptene vi har fra dem er dermed blitt fylt: og hvem vet hva framtiden vil bringe?”

DET ELDSTE BIBEL-ARKET!

“Spørsmålet: Hvem vet hva framtiden vil bringe? er allerede i ferd med å bli besvart! Det eldste manuskriptet i Chester Beatty-papyrusene var 4. og 5. Mosebok fra det andre århundret e.Kr., men et ytterligere funn ble gjort for et år siden (1935-1936) – et fragment av 5. Mosebok fra Septuaginta fra det andre århundret f.Kr. Historien til dette dyrebare arket kan bare antydes.

“I 1917 kjøpte dr. Ren s del Harrien bunke papyrus for John Rylands bibliotek, Manchester, og blant disse to stykker ‘kartong’, som det kalles – papyrus brukt til å forsegle mumier. Da de ulike fragmentene var blitt skilt fra hverandre, ble det funnet stykker av en rull fra 5. Mosebok – små deler av kapittel 23 til 26 og et par vers fra kapittel 28.

“Professor Deissmann oppsummerer det på denne måten: ‘Den største verdien av denne nye oppdagelsen ligger i det faktum at vissheten om at tekstene i Den hellige skrift er blitt overlevert gjennom tusenvis av år – noe fiendtlige kritikere ofte har prøvd å motbevise – nå er blitt stadfestet med overbevisende kraft ved et eksempel.’

“De første oversettelsene var på syrisk, koptisk, etiopisk, armensk, latin, gotisk og slavisk, og lærde har lagt ned mye innsats i disse versjonene for å bestemme hvilke greske manuskript som ble brukt, og, etter å ha besvart dette spørsmålet, hvilke opplysninger kan sankes angående teksten i manuskriptene?”

Dr. Caspar Rene Gregory, skrev i Kanon og tekst i Det nye testamentet, side 306: “Verdien av oversettelsene knytter seg først og fremst til lokaliseringen av tekster eller lesninger, eller, kan vi si, forståelsen av i hvilket omfang tekster ble spredt. For det er klart at en lesning, hvor den enn oppstår, om den er på det syriske språket, må ha vært i Syria; hvis den er i en koptisk oversettelse, må ha vært i Egypt. Videre, så langt vi kan lykkes i å finne en tilnærmet dato for en oversettelse, gir teksten oss en ledetråd til alderen av en gitt form eller gitte lesninger.”

I Historien om Bibelen (s. 144), oppsummerer Sir Frederic Kenyon det hele slik: “Det er til slutt tillitsvekkende at det generelle resultatet av disse oppdagelsene og all denne granskningen er å styrke beviset for at Skriftene er autentiske, og vår overbevisning om at vi har i våre hender, med betydelig integritet, det etterprøvbare Guds ord.”

NYTT KRAFTIG BEVIS OPPDAGET!

The London Times trykket en artikkel av Matthew D’Ancona (24. desember 1994), som skrev om den forbløffende oppdagelsen gjort av dr. Carsten Thiede angående tre fragment kjent som Magdalena-papyrusen:

“Den overfladiske observatør ville ikke ha kikket en gang til. Likevel kan disse eldgamle bitene av papyrus, som har vært nedlåst i et Oxford College-bibliotek gjennom mesteparten av dette århundret, forvandle vår nåværende forståelse av kristenheten og evangeliene.

“Dr. Thiede ble slått av hva han fant… den store sannsynligheten for at Evangeliet etter Matteus ikke er det andre århundrets versjon av en muntlig tradisjon, men en øyenvitne-skildring. Det nye testamentet må med andre ord ha blitt skrevet og lest av menn som vandret med Jesus i Galilea.”

Siden Magdalena-fragmentet ble datert for fire tiår siden, er viktig forskning blitt utført som gjorde dr. Thiede i stand til å estimere mye mer nøyaktig årene for når papyrusen sannsynligvis ble skrevet. Hans konklusjoner var modige.”

“I løpet av fire turer til Oxford, ble det klart for ham at papyrusen var skrevet med en utpreget skrift som var vanlig i det første århundret f.Kr., men som ebbet ut i midten av det første århundret e.Kr. Han oppdaget gradvis at håndskriften var hundre år eldre enn det man tidligere trodde. Han vil ikke fornekte den ekstraordinære betydningen av sin analyse.

“HVIS DEN NYE DATERINGEN ER KORREKT, viser Magdalena-papyrusen seg å være ikke bare det eldste kjente fragmentet fra Matteus, men det eldste av alle katalogiserte manuskript fra Det nye testamentet.”

Og glem ikke at da Dødehavs-rullene ble funnet i huler i 1948, var Jesajas bok fullstendig intakt. Selv om rullene hadde vært skjult i mer enn 2000 år, var Jesajas bok nøyaktig den samme som finnes i den Bibelen vi har i dag!

NYTT KRAFTIG BEVIS OPPDAGET!

Det er et lite under, da, at Bibelen fremdeles er verdens mest solgte bok! The American Bible Society rapporte i 1982 at Bibelen hadde blitt oversatt til 1739 forskjellige språk og dialekter, som er talt av 97 prosent av verdens befolkning!

I følge generalsekretæren i the Associated Bible Societies, Fergus MacDonald, ble mer enn 40 millioner Bibler og Ny Testamenter distribuert i verden i 1998, i mer enn 200 nasjoner og gjennom mer enn 130 Bibelselskap! Det ble solgt 20 751 515 Bibler totalt, som er en økning på mer enn en halv million fra året før, og en økning på mer enn en million Ny Testamenter, som utgjør en total på 20 116 627 kopier!

MacDonald sa: “Vi har god grunn til å prise Gud for denne økningen vi ser, men vi har en lang vei å gå før vi kan si at vi har imøtekommet den økende hungeren etter Gud ord.”

HVA SIER BIBELEN OM DETTE?

Hva sier Bibelen om dette? “Den ene dag taler til den andre, og den ene natt bringer kunnskap til den neste. Det lyder ingen tale eller ord – deres røst høres ikke. Deres målesnor har gått ut over hele verden, og deres ord til verdens ender.” Salme 19:3-5a

Og hva med alt bråket som blant annet humanistiske filosofer og antatte teologer som kaller seg selv “Jesus Seminaret”? Likeså opportunistiske “skuespillere” som Baigent, Brown, Howard og Hanks? Jeg vil si: “Det er mye likt fortellingen om hundene som løp etter karavanen. Hundene bjeffer, men karavanen fortsetter videre.”

Kjære Venn i Troen,

Milliarder av mennesker står nå for valgen. Vi må velge for Krsistus eller imot Ham. Ingen kan være nøytral. Jesus sa: “Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon.” (Matt. 6: 24)

INGEN MIDDEL GRUNN MED JESUS!

Hvis du er ikke for Ham så er du imot Ham, min Venn! Jesus refset Menigheten i Laodikea med disse strenge Ord: “Jeg vet om gjerningene dine, at du virken er kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn. Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkær og omvend deg. Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.” Åp. 3: 15, 16, 19, 20)

Må Den levende Gud frelse, velsigne, bevare og helbrede all som lengter etter samfunn med Ham og Hans Sønn Jesus Kristus!

Donna og jeg står foran en MEGET STOR DØR. Vi har en anledning for å preke evangeliet til millioner av mennesker verden rundt gjennom TV og Korstog. Vi trenger mye støtte nå på grunn av dårlig tid, for Jesus kommer snart!

Verden er fortapt og Menigheten sover! Vi er nødt å våkne Guds folk før det er forsent!

Bruk den innlagte post giroen og om du føler Guds kall for å støtte oss, så vil vi være temelig glad for det. Vi skal alle stå frem for Gud og Lammet en dag for å gi svar på hva vi har gjort med de gaver Han gav oss.

Din bror på misjonsmarken,

Pastor Max Solbrekken